Bransjetreffen

Bransjetreffen i Trondheim

Bensinforhandlernes bransjetreff i Royal Garden Hotel ble nok en gang en fulltreffer både faglig og underholdningsmessig sett. Den beste innslaget av underholdning ble imidlertid lagt utenfor hotellet, nemlig på Leangen travbane. Der ble det helt ”vill vest”!

La oss likevel ta det hele fra begynnelsen. Altså fra åpningen, som ble dirigert av BBFs styreleder Jan Carho men formelt foretatt av Trondheims varaordfører Synnøve Hopsø (H). Hopsø er bypatriot på sin hals og avslørte brede kunnskaper om Trondheim by, ikke minst når det gjaldt historie, økonomi og næringsprosjekter (teknobyen). Et ekstra pluss skal hun få for en framstilling som både var preget av varme og humor.

Carho benyttet også anledningen til å oppfordre utstillere som var tilstede i salen å reise seg under presentasjon, slik at forhandlerne fikk merket seg ansiktene bak navn og merkevarer som de nok hadde god kjennskap til fra før.

Hydro Texaco

At et bensinselskap presenterer seg selv og sin filosofi har etter hvert blitt tradisjon på bransjetreffene. I år var det Hydro Texacos tur, ved direktør Jon Sandnes.

Nå har det seg slik at MotorBransjen har hørt noen snes presentasjoner før, og da får man litt fordommer av typen ”jo større et konsern er, jo mer svada vrenger de ut av seg”. OK, vi tilstår at vi hadde denne magefølelsen før denne presentasjonen også, selv om Hydro Texaco er ”minstemann” blant de fire store stasjonskjedene i Norge. Men la oss i samme åndedrag tilføye at etter fem minutter med Sandnes, forsto vi at vi hadde tatt feil.

For riktignok er det ikke spesielt originalt å snakke om å stimulere enkeltmenneskets konkurranseinstinkt for å høste optimale resultater. På den annen side kan dette selskapet henvise til at de utøver slike hensyn i praksis, ta gjerne begrepet ”tilpassede eierforhold” som stikkord. Etter at Fina forsvant sitter vi igjen med inntrykket av at Hydro Texaco er det selskapet av i dag som har det mest menneskelige ansikt både innad og utad.

Bransjetreffen

Natur og miljø

Presentasjonen til Sandnes forsterket inntrykket på en glimrende måte, for ikke å si at han ga hele Hydro Texacos image en ekstra dimensjon. Ved bruk av foiler med kontrastskapende motiver fra Afrika, der han er oppvokst, kombinert med et språk som både var slagkraftig og følelsesladet er det ingen overdrivelse å hevde at publikum, i hvert fall til tider, var trollbundet. La oss sitere fritt etter hukommelsen:

”Hit drar jeg ofte for å finne den totale fred” (klikk: bildet viser Kilimanjaros svarte silhuett mot en knall oransje solnedgang). ”En time før kan man se dette på samme sted” (klikk: en hunnløve springer gjennom høyt gress i fullt dagslys). ”Slike opplevelser setter meg i en religiøs tilstand…. – la oss nå se hva vi finner et par mil unna (klikk: En diger, tredimensjonal colaflaske av slett etterligning er rigget opp langs en vei). ”Dette, kjære forsamling, er voldtekt mot de visuelle omgivelsene. Den flaska er seks meter høy…..”

Sandnes fulgte opp med å vise bilde av et regelrett plakaterings-helvete tilknyttet et eller annet tettsted i en annen verdensdel, og gikk rett over til bilder av enkle, funksjonelle og terrengtilpassede Hydro Texaco-stasjoner i Norge. Det var ikke vanskelig å ta det budskapet, nei!

Årsmøte og utstilling

Bensinforhandlere kan riktignok det der med oljer, men maken til velsmurt gjennomføring av et årsmøte har vi aldri sett – det gikk unna på nesten halvparten av oppsatt tid – tross et oppmøte som representerte 70 medlemsbedrifter. De som ut ifra tidligere erfaringer hadde sett fram til holmganger og verbale blodbad må ha blitt skuffet – dette gikk nesten litt for glatt…

Møtet ble rundet av ved at Carho og Kotte-Eriksen informerte om vervekampanjen ”BBF til tusen”, som henspeiler på målsettingen på 1000 medlemmer. I denne forbindelse slang de ut en gulrot i form av en reise til en verdi av 15.000 kroner til den som greier å verve 15 nye medlemmer

Utstillingen var meget bred og dekkende, overraskende nok da det jo i de fleste tilfeller er selskapene og ikke forhandlerne som velger innkjøpskanaler. Trolig handler det mest om kundepleie, og det er jo i seg selv et pluss. Her var i hvert fall både mat, kioskvarer, bilvask, bilpleie, avis, bensinpumper, dekk, bilelektrisk, driftsøkonomi og sikkerhet representert av flere firmaer hver. Imponerende! Det synes BBF også, som i denne avisen retter en spesiell takk til leverandørene på side 11.

Helt Texas

Er det noe BBF kan, og kan godt, så er det å få til innslag som lokker ledsagere til å bli med på arrangementet. I år leide de likegodt Leangen travbane for en skikkelig kåbbåykveld med taco-buffet. Med en riktig friskus av en lokal kåvgørl-vertinne som lærte oss esel-hyl, howdy-brøl og hjulbeint gange før vi i det hele tatt kom inn på hovedtribunen der arrangementet foregikk. MB beklager å være henvist til stillbilder, i stedet for å kunne gjengi videoopptak med 300 bensinforhandlere, til dels med andre hardt avgiftsbelastede dråper innabords, vrælende og vraltende på rekke over parkeringsplassen, gjennom lobbyen, opp trappene og fram til sine respektive bord.

Høydepunktet for kvelden var travløp med ponnier i to heat pluss finale, og med bensinforhandlere i sulkyene! For de øvrige frammøtte var det lagt opp til totalisatorspill med V5-kuponger, og partiskheten overfor kuskene fra eget selskap var påtakelig. Mer eller mindre sannferdige stalltips ble lavmælt videreformidlet til sidemenn, som var i ferd med å gjøre akkurat det samme, men MotorBransjen fulgte sin egen suverene logikk og bestemte seg for å satse alt på den minste og letteste kusken: Ponnier er jo ikke akkurat sterke og raske.

Dramatikk på korte bein

Vårt valg falt derfor på en vever dame som i følge programmet var ”gift med Statoil”, og MB var så sikre på utfallet at vi la innsatsnivået et stykke forbi smertegrensen….. men, vi fikk ikke se ponniene før kupongene var innlevert! Og at motet sank i det øyeblikket vi oppdaget størrelsesforskjellen mellom dem, er en mild beskrivelse.

Dette ble forsøkt oppveid gjennom handikapstart, noe som ikke hjalp det minste fordi ponnier har sine egne ideer om hvilke retninger det er interessant å løpe i. Særlig i finalen ble dette innlysende: Den ledende kusken hadde ikke før strukket hendende triumferende i været mot hovedtribunen før ponnien han førte bestemte seg for å bråstoppe og stille seg på tvers. De to nærmest følgende konkurrentene satt begge tvikroket over tømmene, knivende mot hverandre i den svimlende fart av ca. 20 km/t, og hadde ingen sjanse til å unngå kollisjon. Sistemann som kom trippende svingte lydig og elegant utenom mølja og vant foran et publikum som lå utstrakt på bordene i spastiske latterkramper.

Kvelden ble avsluttet med en til dels korrekt antrukket dansetrupp som ga oss en oppvisning i square dance og andre fotarbeidende spesialiteter fra seksløpernes glanstid. Også store grupper blant bensinfolket hev seg frivillig utpå eller ble fysisk revet med etter å ha fått demonstrert trinnene og dreiningene i grove trekk.

Foredrag

Lørdagen bød på flere interessante temaer. Redaktør Carsten O. Five i Dine Penger behandlet temaet ”Kugalskap på fire hjul, også kalt avgifter” med vinkling mot hvordan norske avgifter er spesielt rettet mot de grupper som fra før er de mest sårbare økonomisk. Five er ingen novise verken i innhold eller framførelse, han behersker både fag, humor, ironi, poengtering og å skape gjenkjennelse. Foredraget hans høstet da også mange godord fra deltakerne etterpå.

Sigmund Dale fra Revisorhuset fulgte opp med sitt foredrag ”Lønnsomheten er der, men vi må hente den selv”. Firmaet regner seg som det ledende på økonomisk stasjonsdrift i Norge og 35 – 40 prosent av oppdragene deres kommer da også fra bensinstasjoner. Her var det heldigvis snakk om å satse på mye annet matnyttig enn mat, mat, mat.

Dale sa blant annet at ”det er kundene som velger stasjonen. Å skape tillit til kunden er å sørge for at betjeningen vet forskjell på bensin og diesel, spylevæske og frostvæske. Bruk kreftene på eksempelvis vask og oljeskift, som dere kan tjene penger på. Hva med bilkostnadene på stasjonen? Hva er best økonomi; å skifte vaskemaskinen i år eller å kjøpe ny bil?”

Utstillerne og selskapene

Enkelte utstillere fikk foretatt presentasjoner fra scenen: Lillian Opheim fra Narvesen Distribusjon orienterte om et nytt retursystem som fikk positiv mottakelse, Kåre Kilstad fra Tiedemanns Tobaksfabrik fortalte om planogramprosessen, mens Robert Spilman fra Securitas AS brakte siste nytt innen digital overvåking.

Den kanskje største skuffelsen ved bransjetreffet var at selskapene valgte å holde sine seminarer merkevis. Tidligere har direktørene holdt en spørretime der alle var samlet på scenen mens forhandlere fra alle selskapene kunne fyre løs fra salen. Uteblivelsen av spørretimen var et stort savn, da dette innslaget har bidratt til å gjøre variasjonene mellom selskapenes profiler og rammebetingelser mer transparente for forhandlerne. Og vi vil tro at også selskapene kan trekke lærdom av hvilke reaksjoner forhandlerne har på selskapenes forskjellige vilkår, stemninger gir ganske konkrete signaler når det gjelder lojalitet for eksempel.

Etterdønninger? Bare småskvulp!

Etter den formelle avslutningen var det festmiddag med dans og underholdning, bl.a. bidro ”Hjerterud” fra ”The julekalender” som toastmaster. Esso Norges relativt ferske marketing support manager, Anne Fougner, takket for maten og var i talen sporty nok til å fremheve den ikke tilstedeværende Jon Sandnes’ presentasjon av Hydro-Texaco, faktisk gikk hun så langt som å ”misunne selskapet en så karismatisk direktør og foredragsholder”. Vi kan for vår del trøste Fougner med at hun så absolutt er karismatisk, hun også….

Oppsummeringsvis kan vi fastslå at årets program hadde bedre innhold og var lagt opp i en mer hensiktsmessig rekkefølge enn tidligere. Underholdningsnivået er tilbake på topp, hvilket er særdeles viktig for å få med mange ledsagere i en bransje hvor små enheter der mange familiemedlemmer bidrar er utbredt. Faglig sett vitnet årsmøtet om at alle er mistenkelig problemfrie for tiden, og fraværet av selskapenes kollektive spørretime bidro ikke til å balansere inntrykket ved å fjerne denne mistanken. Vi tror ikke helt på inntrykket som bransjetreffet ga av at bransjen lever lykkelig med sukker på, men må tilstå at det var ganske givende og enormt hyggelig så lenge det varte!

Faglig sett bød ikke bensinforhandlernes bransjetreff på mye skyting fra hofta. Når det gjaldt underholdning og sosialt samvær som cowboyaften, derimot…..